Det er 29. juni- det herrens år 2008. Det er finale i fotball- EM, årets kveld for oss mannfolk. Snart starter kampen, godsakene er på plass, alt er på plass. Nei, ikke helt! Godstolen min er opptatt! Det er som bare… Der ligger det ei lita svart og hvit katt og koser seg og kroer seg som om hun eier hele huset.

Jeg får plutselig trang til å skrive ned noen tanker om lille Gåte. Jeg spoler tilbake til 30. mars 2007, og merker at jeg fikk et lite rusk på øyet, søren å.

Jeg står i ”isolatet” på Høgheim og ser på et kull halvstore kattunger. De er født ute av en mor som er helt ”vill”, så angsten fikk de inn med morsmelken. Mora lærte dem at flukt og gjemsel var viktigere enn mat. Og hun hadde rett. Mor var ikke frisk og måtte dø, og ungene hennes ble fanget inn til en usikker skjebne. De trykker, og de trykker seg mot hverandre og ser på meg med mørke, kulerunde og redde øyne. Har de noen fremtid? Men lille Gåte, full av angst, men likevel så tapper, hun er beredt til å kjempe. For sitt eget liv og for sine søsken. Hun er verstingen blant dem. Hun gjør utfall mot folk, hun angriper. Hun er farlig. Hvem vil vel ha noe sånt i hus? Jeg har bestemt meg for å ta med en av dem hjem, og velger minste motstands vei og peker ut den som er aller minst redd, hun er det kanskje håp for. Hun settes i bur, og jeg går mot døra. På en merkelig måte blir beina mine tunge som bly, og jeg er sikker på at noe visket feiging bak meg. Jeg stopper opp. Jeg snur og går tilbake. Det er Gåte som blir med meg hjem.

Kort fortalt: Hun fikk eget rom og en hule som hun kunne gjemme seg og føle seg trygg. Og vakre, lille Gåte kom ut av den mørke hulen, ut av rommet, opp i stua der hun lekte og herjet hele natta. I dag ligger hun altså og koser seg i TV- stolen min. Jeg stryker henne- hun maler og viser tegn på velvære. Jeg legger ansiktet mitt mot pelsen hennes. Jeg løfter henne og stryker henne mot kinnet mitt. Takk lille Gåte. Du har gitt meg så mye.

Fotballkampen er slutt- det ble visst 1-0 eller var det 0- 1. Jeg elsker fotball, men jeg vet (heldigvis) at det også finnes andre verdier.

Vi ønsker at Gåte skal få seg et permanent hjem. Jeg reiser bort en god del og det kan bli mer. Det er svært opprivende for slike katter å bli flyttet på, angsten bærer de med seg. Gåte trenger en trygg og stabil tilværelse. Helst hos voksne, og gjerne sammen med en kamerat eller venninne. Vi hadde en katt på besøk her, og de lå og sov med labbene rundt halsen på hverandre. Til deg som kan tenke deg å ha Gåte hos deg: Den som tar imot henne åpner opp for at en annen ”villkatt” kan få et verdig liv.